Våren…

Norgesbilder4

Våren, min tid. Jeg våkner opp av dvalen som et dyr som har ligget i hi hele vinteren. Solen kliver fjellet nå og lukker jeg øynene og vender ansiktet mot den, kjenner jeg at den varmer innerst i hjerterota. Naturen våkner, takknemlig og smilende hvisker jeg: «Takk.»

-Leyla

Påske…

Blåveis

Påske…Jeg smaker på ordet og smiler. Påske er vår, fuglene kvitrer ivrig, det drypper fra taket og solen varmer et blekt vinteransikt. Likevel kan det bli snø, storm og tåke så langt øyet kan se. Det er en del av våren det også…og jeg ønsker den velkommen.

-Leyla

Sola kom tilbake…

 


Mørketia her nord kan være tung, mørk og dyster. Man kan velge om man vil svelges av den, eller tenne lys for å «peke nese» til denne mørkeste av alle årstider. Likevel er det uendelig godt når de første spinkle strålene såvidt kliver over fjellene her hjemme. Ja! Den er tilbake! 🙂

-Leyla

1411

Mens vi venter…

Januar… En måned hvor sola enda ikke har «stått opp» her nord. Den kommer i slutten av Januar…fjellene er for høye å klatre. Men dagene blir lysere, himmelen får fantastiske fargespekter med nordlys..Magisk 🙂

682

Ventetid…

2015-11-17 02.13.03

Ventetid… Venter på julen, venter på at lyset skal vende tilbake, venter på at man den vonde klumpen som danner seg som en knute i magen skal gå bort. Tålmodighet Leyla, tålmodighet, dette kan du alt om. Man går litt i dvale, men lysene jeg tenner skinner og blinker og minner meg på om at snart, snart snur sola atter en gang.

-Leyla

Ventetid…

20151129_204254

Mørketiden, ventetiden på Julen og at sola skal snu. Det blir aldri helt lyst her oppe i nord, ikke midt på dagen engang. Man føler seg litt som i en kokong, svøpt inn i et grått og mørkt teppe. Likevel er det godt å se på lysene som brenner med stille flamme, lyser opp krokene, i huset og livet.

-Leyla

Takknemlighet…

20151006_155314

Takk for sommeren som gav meg så uendelig mange fantastiske opplevelser. Rolige dager i bygda mi som ønsket meg velkommen hjem etter så mange år. Her vil jeg være, jeg smiler gjennom glade tårer…endelig.

-Leyla